En skole er aldri kun kvadratmeter og antall elever, og en skolebruksplan kan derfor ikke behandles som en ligning med to eller flere ukjente, der svaret skal bli minus 22 millioner.
Skoler er oppvekst, nærmiljø, arbeidsplasser, næring, fritid, samlingspunkt, aktivitetsområde, læringsarena og mye, mye mer. Når skolen er en så viktig brikke i vårt samfunn, og inneholder så mye av det som er vårt daglige liv, så er det enormt viktig at vi i arbeidet med skolebruksplanen ikke reduserer grunnlaget til å i hovedsak være en ren økonomisk plan. Her må vi bryte ned siloene, løfte blikket, og tenke langsiktig og bærekraftig. Ikke bare økonomisk bærekraftig, men også sosialt bærekraftig, der planen er med på å dra i de samme retningene som vi ellers har jobbet fram i annet planverk. Og så må vi forholde oss til det vi vet:
At å busse i to timer daglig ikke er kjekt og sosialt, men utmattende og til tider brutalt.
At SFO er en del av skolen som selvsagt skal ha sin plass i planen.
At alle skoler bør ha et stort samlingslokale og en kantine.
At småbarn på Sørvestlandet, i november, ikke skal gå fire kilometer. Hver vei.
At vi om få år blir medeiere av en diger bygningsmasse på Lagård.
Dette vet vi.
Jeg er glad for at vi nå står samlet om at flere tilleggspunkt skal utredes før planen sendes ut på høring, noe som gjør at grunnlaget for våre vurderinger i større grad avspeiler den kompleksiteten som en skole faktisk er. Skolestruktur er samfunnsstruktur. Nå skal alle alternativene legges ut, og flere spørsmål skal besvares. Vi skal alle bruke høringsperioden og den påfølgende videre behandlingstiden godt. Vi skal være lydhøre, vi skal samarbeide og vi skal tenke langsiktig. For barnas beste.
Utfallet til slutt kan ingen forskuttere, men Eigersund SV vil allerede nå si at vern av Helleland skole, per nå, har vår høyeste prioritet.
Kristin Fardal Hovland, Eigersund SV